Lufttetthet

Det koster mye penger å bo i et utett hus.

På grunn av skorsteinseffekten (varm luft er lettere enn kald luft) vil kald luft trekkes inn nederst i boligen, og varm luft presses ut øverst i boligen. På sin ferd gjennom boligen blir lufta varmet opp, og dette medfører et varmetap idet lufta går ut av boligen igjen. Luftlekkasjer kan føre til kondens og soppvekst i ytre del av konstruksjonen.

 
 

Byggforsk sine beregninger viser at muggvekstpotensialet i en bolig er svært lavt hvis boligen er enten veldig lufttett eller ekstremt utett. 

Årsaken til at risikoen for muggvekst er så lav ved svært utette hus er at fukta i konstruksjonen tørker ut på grunn av all energitapet gjennom konstruksjonen.

I tette hus vil muggvekstpotensialet være lavt på grunn av at fuktig luft ikke trenger inn i ytre deler av konstruksjonen. Man bør derfor, også med tanke på muggvekst, velge å bygge svært tette boliger - så fremt du installerer et balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning. Ved å ha en lufttett bolig, reduserer man risikoen for å ha radon i innelufta.

Daglig leder i Binde Framtid har en mastergrad i Bygg- og Miljøteknikk fra NTNU. Masteroppgaven omhandlet lufttetthet i trehus.

Snopp Designbyrå